Norske Arkitekters Landsforbund
ETISKE REGLER
VEDTATT AV NALs REPRESENTANTSKAP 9.12.1995.
Ikrafttreden 25. mars 1996.

INNLEDNING

Siktemålet med NALs Etiske regler er å opprettholde en god yrkesetikk blant forbundets medlemmer. Reglene gjelder for alle medlemmer av NAL, uansett yrkesmessig situasjon. Det enkelte medlem plikter å kjenne dette regelverk og å etterleve det i hele sin medlemsperiode.

Reglene er utformet med sikte på å ivareta situasjoner arkitekten i sitt yrkesliv vil stå overfor, i forhold til oppdragsgivere, arbeidsgivere eller ansatte, arkitektkolleger og samfunnet forøvrig. Man skal sørge for at de avtaler eller ansettelses-forhold man går inn i er av en slik karakter at man kan følge sin faglige overbevisning og de kollegiale hensyn som reglene forutsetter.

Ved ansettelse eller oppdrag i utlandet, plikter man å rette seg etter de arkitektetiske regler som gjelder i vedkommende land.

Det er ønskelig at de kollegiale forpliktelser etter disse regler ikke bare iaktas overfor andre medlemmer av NAL, men også overfor andre arkitekter og øvrige samarbeidspartnere.

Reglene er bygget opp av en hovedtekst supplert med tilhørende noter, der innholdet i hovedteksten utdypes eller presiseres. Notene må betraktes som like forpliktende som hovedteksten.
1. GENERELT
1.1
Som medlemmer av NAL skal arkitekter hevde respekten for sitt fag og for arkitekt- standen som helhet ved å stille seg høye etiske mål i utøvelsen av sitt yrke, og er forpliktet til å følge disse Etiske regler.

  
1.2
Medlemskap i NAL skal kunne oppfattes som en garanti for at arkitekten har en fullverdig yrkesutdannelse og er inneforstått med det store ansvar som følger av yrkesutøvelsen. 		 
Det er derfor medlemmets plikt å sørge for at man gjennom hele sin yrkesaktive periode holder sine faglige kunnskaper og ferdigheter vedlike.

En arkitekt må ikke gi uttrykk for at han har en annen eller høyere kompetanse enn den han faktisk besitter.

1.3
Arkitekter skal sette sine faglige kunnskaper og erfaringer inn på å løse sine oppgaver på en faglig fullverdig og profesjonell måte. 		 
Arkitekten skal ikke la utenforliggende, ikke-faglige interesser og hensyn stå i veien for å bidra til et kvalitativt best mulig resultat for sin oppdragsgiver.

2. OPPHAVSRETT
2.1
Arkitekter plikter å gjøre seg kjent med de gjeldende opphavsrettslige regler for arkitektarbeide slik det fremgår av norsk lov og internasjonale konvensjoner. 		 
Vernet av arkitektens arbeider baseres først og fremst pa Lov om Opphavsrett til Åndsverk og Markeds-føringsloven.

Det opphavsrettslige vern viser seg i praksis ofte å være svært begrenset, særlig hva angår vern av det ferdige byggverk. Generelt gjelder derfor at det er viktig å forsøke å sikre sine opphavsrettslige interesser gjennom særskillt avtale i hver enkelt sak.

Oppdragsgiver er berettiget til å anvende det materiale arkitekten har utarbeidet, så langt dette er avtalt eller forutsatt i avtale mellom partene.

For å ivareta sin opphavsrett, skal arkitekten påse at det materiale han utarbeider er tydelig merket med korrekt navngivelse. Navngivelse er også viktig for å vise at man vedstår seg sitt arbeide og påtar seg ansvar for det.

Arkitekter har krav på ø bli navngitt når deres arbeider blir offentliggjort, i henhold til Ålldsverkslovens bestemmelser. Blir ikke dette respektert, bør arkitekten selv påklage forholdet.

Arkitekter skal respektere andres opphavsrett.  
En arkitekt som bearbeider en annen arkitekts verk, plikter å sørge for at også den opprinnelige opphavsmannen navngis når det nye verket presenteres.

3. FORHOLDET TIL OPPDRAGSGIVER
3.1
Arkitekten skal være oppdragsgivers tillitsmann og rådgiver, og skal tjene dennes interesser så langt disse ikke kommer i konflikt med de Etiske regler. 		 
Dersom man kommer i en situasjon der det er tvil om at man kan ivareta oppdragsgivers interesser på en fyldestgjørende måte, plikter arkitekten å meddele dette omgående.
3.2
Arkitekten skal i sitt arbeide ta tilbørlig hensyn til oppgavens økonomiske, estetiske og funksjonelle rammer, og avpasse omfanget av sitt arbeide til de krav oppgaven stiller. 		 
Det er selvsagt først og fremst de rammer oppdragsgiver setter som må være førende for arkitektens arbeide. Et faglig forsvarlig og profesjonelt arbeide kan imidlertid betinge at det også tas hensyn til andre forhold.
3.3
Arkitekten plikter å sørge for klare avtaler mellom partene. 		 
Arkitekten forutsettes å være en profesjonell part i et avtaleforhold. Det er derfor naturlig at det påligger ham et spesiellt ansvar for å etablere ryddige avtaleforhold. Disse avtaler bør være skriftlige.

Arkitekter skal før oppdragets begynnelse gjøre oppdragsgiver kjent hvorledes oppdraget tenkes gjennomført, og de gjensidige forpliktelser som bør gjelder mellom partene.

Honoraret (eller prinsippet for honorarberegningen) bør alltid avtales på forhand.

3.4
Arkitekten skal ikke motta honorar eller annen godtgjørelse for sine tjenester fra andre enn den aktuelle oppdragsgiver, med mindre annet er avtalt. 		 
3.5
Arkitekten skal beregne seg et honorar som dekker en fullt ut profesjonell gjennomføring av oppgaven. 		 
Honoraret skal fastsettes slik at det er rimelig både i forhold til oppdragsgiver og arkitekt.

Arkitekten skal i sitt honorartilbud sørge for a medta alle ytelser som er nødvendig for a gjøre et fullverdig arbeid.

Er en arkitekt kjent med en kollegas tidligere inngitte honorartilbud, skal han ikke utnytte denne innsikt til illojalt å underby denne.
3.6
Arkitekter har taushetsplikt vedrørende opplysninger de mottar fra oppdragsgivere, med mindre annet er avtalt. 		 
Dette gjelder selvsagt også ansatte arkitekter i forhold til sine foresatte.

4. FORHOLDET MELLOM ARKITEKTER
4.1
Arkitekter må alltid opptre kollegialt. 		 
De kollegiale hensyn skal ikke være til hinder for å fremme kritikk med en saklig form og innhold, eller på annen måte kommentere kolleger eller deres arbeider på en konstruktiv og velbegrunnet måte.

Arkitekter må ikke gi uttalelser om sine kolleger og/eller deres arbeider som kan oppfattes som usaklige, misvisende, fornærmende eller i egen vinnings hensikt.

4.2
Arkitekter må ikke på noen måte forsøke å trenge seg frem til oppdrag eller stillinger som det forhandles om eller er truffet avtale om med en annen arkitekt.
4.3
Arkitekter som får spørsmål eller tilbud om å avløse eller etterfølge en kollega, eller fullføre eller bearbeide en kollegas verk, skal straks varsle denne skriftlig. 		 
Selv om man aksepterer en byggherres rett til a skifte arkitekt, er det viktig at den avløste arkitekt glennom korrekt og rettidig varsling får en reell mulighet til å forsvare sine faglige og/eller forretmngdmesslge interessser og å ivareta sine ansvarsmessige forpliktelser.

Varsling skal skje før arkitekten påtar seg oppdraget. Det er arkitekten selv som skal varsle. Det er ikke tilstrekkelig å basere seg på eventuelle forsikringer fra oppdragsgiver om at forholdet er ivaretatt.

Varslingsplikten gjelder også når arkitekter blir bedt om å utarbeide alternativer til kollegers løsninger, eller å være med i en tilbudskonkurranse om å videreføre en kollegas arbeide.

Den varslede kollega plikter på sin side å avgi skriftlig svar snarest mulig, senest innen 14 dager fra mottak av varsel, om hvorvidt forutsetningene for et arkitektskifte er tilstede.

4.4
Arkitekter skal ikke avløse eller etterfølge en kollega før han har forsikret seg om at de ansvars- og kontraktsmessige forhold i saken er avsluttet eller behørig ivaretatt. 		 
De ansvarsmessige forpliktelser iflg. ny Plan- og Bygningslov gjør det ekstra viktig å sørge for at et skifte av arkitekt i en løpende byggesak skjer på en ryddig måte.

Dersom den tidligere arkitekt har en uoppgjort tvist med oppdragsgiver, bør kollegaen bidra konstruktivt til å løse denne tvist før oppdraget pabegynnes.

4.5
Arkitekters forhold til konkurranser, enten som deltaker, jurymedlem eller byggherrens rådgiver, er underlagt de etiske regler. 		 
I alle former for konkurranser der en arkitekt blir innbudt til å delta, skal han forsikre seg om at betingelsene sikrer en faglig forsvarlig bedømmelse og en rettferdig avgjørelse. Man må gjerne arbeide for å endre de tilbudte betingelser, men etter konkurransens oppstart er det arkitektens plikt å rette seg etter de avtalte hetingelser og å respektere bedømmelseskomiteens avgjørelse.

En arkitekt som etter avsluttet konkurranse tilbys a utføre et oppdrag som har direkte sammenheng med konkurransen, uten selv å ha blitt innstillt av juryen, plikter å underrette konkurransens vinner om dette

En arkitekt som representerer oppdragsgiversiden i en konkurranse-utlysning, har plikt til å arbeide for at konkurransens betingelser legger til rette for en fair konkurranse og en forsvarlig premiering/honorering.

4.6
Arkitekter som har andre arkitekter i sin tjeneste plikter å legge til rette normalt gode lønns- og arbeidsbetingelser, samt lojalt følge gjeldende lover og forskrifter i arbeidslivet. 		 
Arkitekten forventes som arbeidsgiver å forsøke å inspirere og legge til rette for sine ansattes faglige utvikling og hjelpe dem fram til den posisjon som svarer til deres evner og dyktighet, bade på det faglige område og innen arkitektenes organisasjoner.

Normalt gode betingelser innebærer at alle ansatte arkitekter i en arkitektbedrift har rett til å inngå en tariffavtale. Ansettelsesavtaler skal være skriftlige.

Arbeidsgiveren plikter å påse at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på en forsvarlig mate.

En ansatt arkitekt som har hatt gjennomføringsansvar i et oppdrag, har rett til å bli navngitt ved presentasjon av prosjektet.  
Denne rett gjelder også etter at ansetttelsesforholdet er opphørt .

Den ansatte har også rett til å benytte dette som referanse senere i sin yrkesvirksomhet, forutsatt at det tydelig fremgår i hvilket ansettelsesforhold og i hvilken posisjon arbeidet er utført.

Ansatte arkitekter skal ivareta sin arbeidsgivers interesser, og må ikke la egne interesser gå ut over ansettelsesforholdets forpliktelser.  
Så lenge man er ansatt skal man ikke bruke sin posisjon til bevisst å arbeide for å skaffe seg kontakter eller fordeler som underletter opprettelse av egen praksis, uten arbeidsgivers vitende.

Man skal heller ikke uten arbeidsgivers godkjenning drive egell praksis eller delta i arkitektkonkurranser eller annen faglig aktivitet utenom ordinær arbeidstid, som kan stå i et konkurranseforhold til sin arbeidsgivers virksomhet.


5. FORHOLDET MELLOM ARKITEKTER OG TREDJEMANN
5.1
Arkitekter skal hevde seg i sitt yrke først og fremst ved kvaliteten av eget arbeide. 		 
Arkitekter skal være saklige i sin markedsføring av egen virksomhet og egne kvalifikasjoner. Den informasjon som gis må ikke inneholde opplysninger som kan bidra til at oppdrags- eller arbeidsgiver feilvurderer de generelle faglige kvalifikasjoner eller ens forutsetninger for a yte profesjonelle tjenester i en bestemt sak.

Den informasjon som gis må heller ikke inneholde noe som er uriktig, villendende eller illojalt overfor kolleger og arkitektenes organisasjoner. De skal medvirke til å fremme objektiv informasjon om yrket på en slik måte at det kommer arkitektstanden tilgode.

5.2
Arkitekten skal som en uavhengig, faglig rådgiver ta saklig stilling til spørsmål som gjelder forhold mellom oppdragsgiver og entreprenør, leverandør, konsulenter og andre som oppdragsgiver kjøper tjenester fra. 		 
Arkitekten kan derfor ikke inngå i noe interessefelleskap med 3.part som kan påvirke habiliteten i forhold til sin oppdragsgiver eller arbeidsgiver.

Dersom arkitekten allerede står i et forhold som kan påvirke ens uavhengige stilling, skal oppdragsgiver informeres om dette før oppdraget avtalefestes.

5.3
Arkitekter må ikke utnytte sitt oppdrag eller sin stilling til å skaffe seg fordeler eller godtgjørelser fra entreprenør, leverandør eller andre som oppdragsgiver kan kjøpe tjenester fra.
5.4
Arkitekter i offentlig stilling må ikke misbruke denne til å skaffe seg selv oppdrag, eller til å oppnå fordeler ved å formidle oppdrag til andre. 		 
Dette omfatter selvsagt også å oppnå fordeler for familie, venner og nære bekjente.

Offentlig ansatte arkitekter må heller ikke drive egen arkitektpraksis innenfor et område han selv vil komme i berøring med som myndighetsutøver.

5.5
Arkitekter må ikke medvirke i reklame for varer og tjenester som de faglig sett skal ha et objektivt forhold til, på en måte som svekker deres stilling som uavhengig rådgiver. 		 
Medvirkning i produktreklame forutsetter at arkitekten ikke gir uttrykk for at det aktuelle produkt er noe han alltid anbefaler eller beskriver.

Selv om arkitekten selv kan føle at han har sin faglige integritet i behold, vil omverdenen lett fa inntrykk av at arkitekter flest har et uheldig interessefelleskap med produsenter og leverandører.

Kravet til objektivitet i forhold til produkter hindrer ikke offentliggjørelse av faglig ansvarlige utredninger og meldinger om undersøkelser og erfaringer.

5.6
Arkitekter skal ikke gi provisjoner, gaver eller andre ytelser til noen som har innstillende myndighet ved oppdragstildeling eller som behandler saker som står foran en avgjørelse. Arkitekter må heller ikke motta slike ytelser fra noen som ønsker å påvirke arkitekten når denne selv har innstillende eller avgjørende myndighet.

Arkitekter som kan ta eller påvirke beslutninger i arkitektkonkurranser eller ved kjøp av arkitekttjenester eller ansettelse av kolleger, skal avstå fra personlige hensyn og alltid legge faglige og saklige hensyn til grunn for sine vurderinger.

 
Dette bør ikke være til hinder for at arkitekter deltar i studiereiser, befaringer, seminarer o.l. betalt av leverandører, entreprenører eller andre aktører i bygge- og eiendomsbransjen, forutsatt at dette ikke skaper bindinger eller lojalitetsproblemer som kan forrykke arkitektens faglige uavhengighet.

6. OVERTREDELSE AV REGLENE
6.1
En arkitekt som kommer i en situasjon der han er usikker på hvorledes de Etiske regler skal tolkes eller praktiseres, skal innhente forbundets oppfatning av saken.
6.2
Saker som gjelder brudd på de etiske regler skal behandles av NALs komite for Etikk og Tvister. 		 
Saksbehandlingsregler fremgar av NALs lover kap. 5: Behandling av tvister og forseelser, og pkt 7.08.1-7.08.3: Vedtekter for komiteen for Etikk og Tvister.
6.3
Ved overtredelse av de etiske regler kan NALs Landsstyre etter innstilling fra komiteen gi påtale, ilegge bøter, foreta suspensjon eller eksklusjon, jfr. NALs lover pkt. 3.15 og 5.04. 		 
Vedtak fattet av komiteen kan Landsstyret beslutte offentliggjort i Arkitektnytt, enten anonymt eller med full navngivelse.



Fra Norske Arkitekters Landsforbund's Håndbok 1996, ISBN 82-7078-042-1
<nalbib@oslonett.no>

Created 960917 Børre Ludvigsen, MNAL