Morten Søby anmelder boka
"Den digitale revolusjon"

I 1992 lanserte USAs visepresident Al Gore visjonen om en elektronisk motorvei der alle amerikanske bedrifter, skoler, offentlige institusjoner og private hjem etter hvert blir koblet sammen i et nettverk. Etter Gore har den ene politikeren etter den andre kommet med utspill om veien inn i informasjonssamfunnet. Sist ut var Torbjørn Jagland som stolt viste frem en CD ROM -til måpende deltagere ved APs landsmøte nylig. I en tale for databransjen, "Det globale informasjonssamfunnet - hvor går Norge", fulgte Jens Stoltenberg opp. Jeg siterer fra talen: "For å si det med en enkel formulering: Informasjonsteknologi er simpelthen fryktelig viktig".

Gudmund Hernes oppdaget gjennom WINIX skandalen hva som skjer når inkompetente politikere og byrkrater starter bedrift for å utvikle programvare. Hernes spurte slik som Lenin gjorde: "Hva må gjøres?" Inn hentes Håkon Gundersen, kjent for filmfloppen "Revolution" og for en rekke hurtig produserte rapporter. Oppdraget fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lyder: beskriv tilstanden for Norge på full fart inn i informasjonssamfunnet.

For Torbjørn Jagland og andre data- analfabeter som sverger til fyllepenn gir "Den digitale revolusjonen" en oppdatert innføring i:

• Internet,
• nettverksstandarder,
• opphavsrettigheter, elektronisk publisering av bøker og tidskrifter,
• digital distribusjon av bilder, lyd og tekst,
• Norge og de elektroniske motorveiene,
• informasjonsteknologi i utdanningssektoren.

Rapporten inneholder også nyttige tall og statistikk. Visste du f.eks. at:

• 150 millioner PC'er er nå installert på verdensbasis. Internasjonalt selges det flere PC'er enn biler. I USA er det nå flere PC'er enn TV-apparater (s.112)

• Norge ligger pr. idag høyest i verden når det gjelder Internet-bruk regnet pr. capita med vel 50 000 maskiner knyttet til nettet. Det skyldes i hovedsak en betydelig satsing ved våre universitet og høyskoler, støttet sentralt av KUF gjennom lengre tid. (s. 285)

Håkon Gundersens "Den digitale revolusjonen" er ikke en tradisjonell offentlig utredning. Formen og innholdet minner om en fagbok. Den lanseres da også i bokhandelen som nettopp en fagbok. Genremessig handler dette om en krysning av en offentlig tilstandsrapport og en fagbok.

Hernes postulerer i rapportens innledning en parallell mellom den industrielle og den digitale revolusjon. Statsråden trekker frem Marx som eksempel på en samfunnsviter som absolutt var på høyde med datidens teknologi og som samtidig leverte en skarp kritikk av de sosialøkonomiske teorier. I "Den digitale revolusjonen" er kildene offentlige utredninger og artikler fra aviser og datapressen. Referanser til samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er fraværende. Det mangler også referanser til utviklingsarbeidet EU har gjennomført de siste årene på dette feltet.

Jean Francois Lyotard skrev i 1979 rapporten "Viten og den postmoderne tilstand" for utdanningsdepartementet i Canada. Denne rapporten ble startskuddet for en debatt om kunnskapsproduksjon og informasjonsteknologi. Gundersen hopper over 15 år forskning av datamaskiner, kunnskap og kultur. Det innebærer reproduksjon av en rekke klisjeer: f.eks. at IT satsing i utdanning gir rask økonomisk vekst og fremskritt og at informasjon i Internet er det samme som kompetanse.

Ifølge Gundersen kan data i skolen føre til at elevene utvikler overflatelæring basert på journalistikk - at elevene ikke klarer å utvikle et kritisk blikk i informasjonsflommen. Denne bekymringen kan også rettes mot fagbokforfattere. Internet gjør det mulig å produsere bøker basert på "klipp og lim" og overfladisk læring.

For oss som daglig navigerer i Cyberspace kan "boken" også leses som en tilstands rapport om at det er en økende politisk interesse i å transformere det norske samfunn fra en oljenasjon til et informasjonssamfunn. I konklusjonen heter det:

Norge besitter altså allerede et stykke på vei de tekniske forutsetningenesom skal til for at landets skoler, bedrifter og offentlige virksomheter skal kjøre inn på de elektroniske motorveiene. Det som mangler, er en helhetlig politikk både med hensyn til hvordan en skal samordne alle de tekniske nettene, og hvordan det offentlige skal stimulere norsk undervisning og norske bedrifter til å tre inn i det digitale rommet for å kjempe om markedsandeler, og for å sikre en fortsatt norsk kulturforankring på de elektroniske nettene. (s.382)

Det gis få konkrete forslag. Et unntak er prosjektet "Bokskapet" som USIT, UiO har bidratt med - det innebærer at alle hovedfagsoppgaver og doktoravhandlinger i Norge digitaliseres og legges ut på nettet.

Vi venter i spenning på hvor mange oljemilliarder det skal satses på IT i utdanningssektoren.

Håkon Gundersen (1995): "Den digitale revolusjon" (Oslo: KUF) Pris: 150,- 422 sider
(Hvorfor er den ikke lagt ut fritt på WWW?)

Radionettet inviterer til kommentarer på epost.