Nærings- og energiminister Jens Stoltenberg (45 min. foredrag)

Innledning

Først vil jeg få takke for invitasjonen til dagens seminar om det globale informasjonssamfunn. Informasjons- og datateknologien griper rett inn i hverdagen til oss alle, enten det er på jobben eller i privatlivet.

Det finnes knapt ett eneste felt av hverdags- og samfunnslivet som er uberørt av denne utviklingen.

Slik sett er informasjonsteknologien nokså unik.

Etterhvert har mange av oss blitt vant med bruk av datateknologi i form av tekstbehandling og elektronisk meldingsutveksling.

Men informasjonsteknologien går jo mye lenger enn dette. Uten bruk av datamaskiner hadde vi ikke fått fram våre årlige budsjetter og langtidsplaner. (Enkelte ville kanskje mene at det var en fordel....) Lønns- og faktureringssystemer hadde brutt sammen.

Og det ville være mange ting som vi ikke hadde klart å få til.

Tenk på de store installasjonene i Nordsjøen. Det hadde ikke vært mulig å konstruere disse uten hjelp av datateknologi, programvare for styrkeberegninger og logistikk.

Slik sett griper denne teknologien rett inn i vår nasjonale evne til verdiskaping.

For å si det med en enkel formulering: Informasjonsteknologien er simpelthen fryktelig viktig.

Debatten omkring den teknologiske utvikling og dens konsekvenser pågår for fullt både i Norge og i utlandet.

Begreper som elektroniske motorveier og informasjonssamfunnet står høyt oppe på den politiske dagsorden.

Beslutningen i EU om liberalisering av teleinfrastrukturen har forsterket interessen om dette temaet ytterligere.

Utviklingen reiser også en rekke verdispørsmål som krever oppmerksomhet.

Det gjelder spørsmål knyttet til blant annet demokrati, etikk, miljø, fordelingspolitikk og vern av individet.

Behovet for effektiv kommunikasjon mellom mennesker har vært en drivkraft for teknologiske nyvinninger fra menneskets tidligste eksistens.

Primitive kommunikasjonsformer som runer og røyksignaler er blitt erstattet med skriftsspråk og telefon.

Bilen er kanskje det eksemplet som oftest blir vist til når en snakker om teknologiske revolusjoner som fører til endringer i livsmønsteret vårt og organiseringen av dagliglivet.

Det er allikevel ingen tvil om at vi nå er inne i den største teknologiske revolusjon i menneskehetens historie. (Overhead: to teknologirevolusjoner) Bioteknologi er i ferd med å få samme revolusjonerende kraft.

Det er ikke lett å ha oversikt over alle de muligheter og konsekvenser dette får når det gjelder samfunnsoppgaver som verdiskapning, sysselsetting, helse, kultur, miljø og utdanning.

Utfordringene og mulighetene står nærmest i kø.

Skal vi kunne være med på å styre denne utviklingen slik vi ønsker det, kreves det et offentlig engasjement på en rekke områder, som bl.a. teknisk infrastruktur og lovreguleringer.

Vi trenger en offentlig FoU-innsats.

Og vi trenger en konkurransedyktig IT-industri som kan utvikle og levere nødvendige produkter og tjenester for nasjonale og internasjonale markeder.

Norsk IT-industri og internasjonalt markedspotensiale

Den norske IT-næringen har et godt utgangspunkt for å lykkes.

Med ca. 20 000 ansatte og en omsetning på nærmere NOK 23 milliarder, er IT-industrien blitt en viktig industrigren i norsk sammenheng.

Eksportøkningen på 22 prosent i 1994 viser at næringen er internasjonalt konkurransedyktig på en rekke områder.

Særlig gledelig er det at næringen har økt sysselsettingen med ca. 2 prosent per år de seneste årene.

Årsakene til at det nå går bra er mange. Men jeg vil begrense meg til å nevne IT-næringens evne til omstilling, prioritering og fokusering på spesielle produktnisjer der norsk kompetanse er i verdenstoppen.

Når dette er sagt, så er det like opplagt at også myndighetene har bidratt aktivt til disse positive resultatene - både gjennom vår generelle næringspolitikk og virkemidler spesielt rettet inn mot IT.

Gjennom et målrettet inntektspolitisk samarbeid de senere år har norsk næringsliv styrket sin konkurranseevne vesentlig.

Samtidig har vi ført en finanspolitikk som har lagt grunnlag for en lav rente og en stabil økonomisk utvikling.

Det er denne politikken vi nå begynner å se resultatene av.

Regjeringen har også ønsket å bruke mer spesifikke offentlige virkemidler for å styrke norsk IT-industri.

Vi har hatt nasjonale handlingsplaner for IT siden 1986, og av løpende innsatser vil jeg kort nevne forskningsprogrammene for IT i regi av Norges forskningsråd og IT-planene for h.h.v. næringsliv, offentlig forvaltning og utdanningssektoren.

De offentlige forsknings- og utviklingskontraktene har også bidratt positivt ved at industrien har nytt godt av offentlige etater som stor og krevende kunde.

Regjeringen er innstilt på å videreføre denne politikken.

Senest i næringslivspakken i forbindelse med statsbudsjettet for 1995 ble FoU-kontraktene prioritert.

Markedet for IT og telekommunikasjonsprodukter og-tjenster har vokst dramatisk de siste årene.

I følge tall fra OECD var dette markedet på ca. 390 milliarder US dollar i 1993.

De klart viktigste markedene har så langt vært de store OECD-landene, men nyindustrialiserte land i Sør-Øst Asia er i sterk vekst.

Det er etterhvert en bred enighet om at det er viktig for et lands langsiktige økonomiske bæreevne å være konkurransedyktig innen teknologi- og kunnskapsintensive sektorer.

Ny økonomisk forskning viser at satsing på teknologibærende næringer, eller det vi kan kalle høykvalitetsaktiviteter, gir spesielt store positive virkninger for resten av økonomien.

Jeg mener derfor det er samfunnsøkonomisk fornuftig når myndighetene bidrar til bl.a. forskning og utvikling i samarbeid IT-industrien.

Utfordringer for individ, næringsliv, forvaltning og samfunn

Moderne kommunikasjonssystemer åpner for nye metoder for prosessering og formidling av informasjon.

Da må vi ha harmoniserte regelverk og forskrifter som sikrer individets sikkerhet og integritet i ulike sammenhenger, som for eksempel formidling av pasientinformasjon i helsesektoren.

Det er viktig at kjøreregler for opphavsrettigheter og personvern samordnes internasjonalt for å ivareta vern av individet på de elektroniske motorveiene.

Et av de viktigste utviklingstrekkene i dag er sammensmelting av tele, data og kringskasting som gjør det mulig å kombinere ulike tjenester.

Denne utviklingen fører til at det blir vanskeligere å trekke skillelinjer mellom hva som skal defineres som kringkastingsvirksomhet og hva som skal defineres som telekommunikasjon.

Historisk har vi hatt to adskilte lovverk for tele og kringkastning.

Overgangen til digital teknologi vil kreve en kontinuerlig oppfølging av de to lovverkene, og kanskje vil det på sikt være mest hensiktsmessig å ha ett felles lovverk.

Informasjonsteknologien vil også bli et viktig verktøy med hensyn til utdanning og kompetanseutvikling.

Fjernundervisning og tilgang på aktuell informasjon fra ulike kilder åpner opp nye muligheter i utdanningssektoren.

Men tilgang på informasjon er ikke det samme som kunnskap.

Det er menneskene - ikke maskinene - som har kunnskap.

Derfor trengs det fortsatt en pedagogisk fremstilling og faglig bearbeidelse av materialet før dette kan bli anvendbar kunnskap.

Det er også en stor utfordring hindre at IT bli et instrument for fremmedgjøring og isolasjon. Fra politisk hold må vi arbeide for å sikre alle lik tilgang til de elektroniske motorveier.

Funksjonshemmede, eldre og andre svakere stilte grupper må sikres nødvendige ferdigheter og teknologiske løsninger som kan ivareta dette.

Nærings- og energidepartementet er derfor opptatt av at disse sidene skal prioriteres på linje med andre satsinger.

Den kjente amerikanske historiker Paul Kennedy trekker i sin siste bok "Foran det 21. århundre" fram robotisering og automatisering som en av de aller viktigste endringskrefter i vår tid. Fortsatt opplever vi en dramatisk økning i forholdet mellom ytelse og pris på mange typer produkter og tjenester.

IT-teknologien gjør også norske bedrifter bedre forberedt til å ta opp kampen med internasjonale konkurrenter, bl.a. gjennom kostnadseffektivt samarbeid og partnersøk.

IT styrker på denne måten norsk næringslivs muligheter til å bli en integrert del av internasjonale verdikjeder, som er et stadig vanligere fenomen.

Vårt langstrakte land og periferte plassering i forhold til de store europeiske og globale markedene, gjør transportlogistikk svært viktig.

I dag har norske eksportører i gjennomsnitt 15% høyere transportkostnader enn våre konkurrenter.

Gode IT- og telematikk-systemer vil redusere disse kostnadene både for land og sjøtransport.

I næringspolitisk sammenheng er disse generelle logistikkproblemene viktige, og myndighetene ønsker å prioritere disse områdene.

Opprettelsen av "den elektroniske sjøveien" er et eksempel på hvordan myndigheter og næringsliv sammen kan oppnå sine målsettinger.

At vi har en godt organisert forvaltning med høy kompetanse gjør offentlig sektor til en verdifull partner for IT-næringen.

Nye informasjonsnettverk og elektroniske motorveier vil styrke forvaltningens mulighet til å fungere effektiv, fordi rutinene for saksbehandling, innrapportering, parallell prosessering av dokumenter m.m. kan gjøres i sann tid, og man kan derved oppnå store gevinster.

Jeg ser også nye verktøy for å kunne sikre de distriktspolitiske målsettingene våre.

Som jeg sa innledningsvis vil det være like naturlig å bruke verden som lekegrind og arbeidsplass i en stue i Snåsa som i Oslo.

Resultatet er at telependling like gjerne kan bli en ny arbeidsform i distriktene som i tettstedene og dermed bli et velkomment tillegg til mer

tradisjonelle arbeidsplasser.

Vi kan også se på informasjonsteknologi som en grønn teknologi, som kan bidrar til å oppfylle fremtidens miljøkrav.

Bruk av bildetelefon og telekonferanser vil gi redusert behov for reising, samtidig som elektronisk dokumentutveksling gjør informasjonsflyten mer effektiv.

Europeisk utfordring

EUs oppfølging av den s.k. Bangemann-gruppens rapport om Europa og det globale informasjonssamfunn blir viktig for Norge.

Rapporten legger frem en bred meny av visjoner og tiltak, som EU allerede er igang med å følge opp. (Overhead: hovedpunkter Bangemann-rapporten)

Rapporten peker bl.a. på behovet for raskere liberalisering av telekommunikasjonssektoren, sammenbinding av IT-nettverk, styrking av den grunnleggende infrastruktur og harmonisering og reduksjon av telepriser.

Det anbefales også at det bygges ut elektroniske informasjonsnettverk innenfor prioriterte samfunnssektorer som utdanning, helse og samferdsel.

Bangemann-gruppen legger stor vekt på de næringspolitiske målsettingene i utformingen av informasjonssamfunnet.

Det vil si at næringslivet selv må ta hovedtyngden av investeringene og et hovedansvar for verdiskapende tiltak.

Det må være utgangspunktet også for arbeidet i Norge.

Det viktigste skritt som er tatt i EU på dette området er beslutningen om å utarbeide et regelverk som legger til rette for full teleliberalisering innen 1.1.1998.

For europeisk næringsliv er dette en industripolitisk beslutning av stor betydning.

Dereguleringen vil innebære full konkurranse i telekommunikasjonssektoren.

Det vil også gi private aktører tilgang til alternative nett, som det i dag er begrensninger på i de fleste europeiske land.

Regjeringen legger stor vekt på at Norge ikke skal bli hengende etter i denne utviklingen.

Vi må sørge for å gi vårt næringsliv de samme konkurransemessige betingelser som i andre land.

En forutsetning for videre teleliberalisering i Norge er at prinsippet om universelle tjenester opprettholdes.

Det vil si at hele befolkningen må sikres grunnleggende tjenester til rimelige priser.

Arbeidet med å utforme et system som ivaretar dette hensynet er i gang.

Hovedpoenget er jo at når vi reduserer kostnadenene i telesektoren, frigjør vi ressurser som kan settes inn på andre områder.

Dette gjelder like mye enten vi snakker om enkeltbedrifter eller samfunnet under ett.

Regjeringens IT-planer

Den første nasjonale handlingsplanen for IT ble satt igang i 1986 og varte frem til 1990.

Handlingsplanen omfattet alle sentrale sektorer som næringsliv, utdanning og forvaltning. Handlingsplanen ble i 1992 avløst av de nåværende sektorplaner for IT.

Nærings- og energidepartementet har ansvaret for IT-planen for næringslivet og Administrasjonsdepartementet har ansvaret for IT-planen for forvaltningen. (overhead: IT- planer 1992-95)

Operativt ansvarlig for planene er h.h.v. Norges forskningsråd og Statskonsult.

Begge planene skal avsluttes ved utgangen av inneværende år. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal etter planen sette igang en egen sektorplan for utdanningssektoren i løpet av inneværende år.

Erfaringene så langt viser at myndighetene har en viktig rolle å spille på dette området.

Per i dag har Norge en godt utbygd og moderne infrastruktur som omfatter telefonnettet, videokonferansenett, datakommunikasjonsnett, mobilnett, kabel-TV nett, satellittnett samt spesialnett som krever høy overføringskapasitet.

Høykapasitetsnettet mellom universitetene, det såkalte "Supernettet", var det første av sitt slag i Europa.

Vi er også tidlig ute med å digitalisere telefonnettet. Innen 1997 vil hele 97 prosent av landets telefonsentraler være digitale. Det betyr at vi tilhører det absolutte tétskiktet i Europa på dette området.

Forskningsrådets forslag til nasjonalt informasjonsnettverk

Som en videreutvikling av dagens IT-plan har Norges forskningsråd lagt frem forslag til et nasjonalt informasjonsnettverk i Norge.

Mange miljøer har vært trukket inn i arbeidet, bl.a. Telenor og Informasjonsteknologiens Forening.

Forslaget omfatter utbygging av elektroniske informasjonsnett innenfor 12 ulike anvendelsesområder hvor den samfunnsmessige gevinsten ved realisering er spesielt stor og hvor offentlig medvirkning vil være utløsende ved relativt beskjeden innsats. (Overhead: 12 anvendelsesområder)

De høyest prioriterte områdene fra forskningsrådets side er: den maritime sektor knyttet til den elektroniske kystvei, telemedisinsk nettverk, nasjonalt veginformasjonsnett, og nettverk for bygg- og anleggsbransjen.

Utbygging av den såkalte elektroniske kystveien har pågått i noen år og vil representere en unik konkurransefordel for norsk maritim industri når den er ferdig utbygget.

Forslaget til geografisk informasjonsnettverk knyttet til den elektroniske sjøvei omfatter overvåkning av kyst og havområder, posisjoneringstjenester, basis kartsystem for kyst og havområder, overvåkning og styring av trafikk, og utnyttelse av basiskartdata til ulike anvendelser som havneinformasjon for speditører, transportører og havneplaner.

Fullt utbygget vil et slikt informasjonsnett bety nye muligheter for norsk maritim industri, som i dag ligger i verdenstoppen når det gjelder kompetanse knyttet til kart- og navigasjonsteknologi, og anvendelse av geografisk informasjonsteknologi.

Nærings- og energidepartementet er innstilt på å bidra til nødvendig forskning og utvikling på området i samarbeid med næringslivet selv.

Norges kompetanse innenfor kartteknologi vil komme til nytte også i arbeidet med et fremtidig nasjonalt veginformasjonsnett.

Gevinstene ved et veginformasjonsnett vil være mange, bl.a. bedre fremkommlighet og besparelser for trafikkantene, økt trafikksikkerhet og mindre forurensning.

Sett fra myndightenes side er derfor forslaget om et veginformasjonsnett interessant.

Et annet høyt prioritert prosjekt i forslaget fra forskningsrådet er telemedisinsk informasjonsnettverk.

Det er klart at potensialet for næringsutvikling i helsesektoren er stort.

Forskningsrådet er igang med å utarbeide en strategi for næringsutvikling i helsesektoren, og vi vil legge stor vekt på næringsaspektet i forbindelse med et telemedisinsk nettverk.

Det er ikke gjort i en håndvending å bygge ut et telemedisinsk nett.

I første omgang vil det være snakk om å sette igang pilotprosjekter innen utvalgte områder. Nærings- og energidepartementet er innstilt på å bidra til dette, men vi er avhengig av at alle berøre aktører tar sitt ansvar.

Budsjett og politisk koordinering

Ikke alle prosjektene i forslaget fra forskningsrådet kan settes igang allerede i 1996.

Avhengig av de budsjettmessige rammene vil det være aktuelt å gå videre med de høyest prioriterte prosjektene.

Det er pr. i dag ikke tatt endelig stilling til en slik prioritering, men elektronisk kystvei og telemedisin er spesielt interessante prosjekter utifra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

På bakgrunn av de store utfordringer Norge står overfor mener jeg det er behov for å styrke innsatsen til IT-formål med vekt på videreutvikling av en nasjonal informasjonsinfrastruktur. Fra Nærings- og energidepartementets side er vi innstilt på å bidra med midler til nødvendig forsknings- og utviklingsaktivitet, igangsetting av pilotprosjekter og koordinering av aktiviteter der det er naturlig. Nærings- og energidepartementet arbeider også aktivt for at etatene skal sette av mer midler til FoU for å

matche SNDs midler til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter.

Regjeringen vil nå opprette et statssekretærutvalg for IT med et tilknyttet sekretariat.

Formålet med et statssekretærutvalg skal først og fremst være å samordne Regjeringens IT-politikk og koordinere satsingen på et nasjonalt informasjonsnsettverk.

Vi ønsker å trekke med næringslivet, sentrale offentlige etater og andre berørte aktører i en referansegruppe for statssekretærutvalget.

Avsluttende merknader

Det er viktig at vi som nasjon ser på forandringer som muligheter og ikke trussler.

Ny teknologie betyr tross alt nye virkemidler for å videreutvikle velferdssamfunnet og sikre en bærekraftig økonomisk utvikling.

Fra Regjeringens side er det en klar målsetting at Norge skal ligge helt i front internasjonalt i utviklingen av informasjonssamfunnet.

I dette arbeidet må vi holde fast på de grunnleggende målene om bærekraftig vekst i verdiskaping og sysselsetting, et godt tilbud av grunnleggende offentlige tjenester i hele landet og lik mulighet for alle til å bli fullverdige deltagere i det elektroniske samfunn.

Regjeringen har satt IT høyt på dagsorden og er i ferd med å etablere et opplegg for samordnig av IT-politikken.

Fra Nærings- og energidepartementet er vi innstilt på å bidra både som pådriver overfor berørte deler av offentlig forvaltning og næringslivet, og med våre næringsrettede virkemidler.

Jeg har i denne sammenheng spesielt nevnt FoU-programmene i regi av forskningsrådet og forsknings- og utviklingskontraktene, som forvaltes av SND på vegne av departementet.

Den viktigste forutsetning for å lykkes er likevel at næringslivet selv tar et hovedansvar for de næringsrettede utfordringene.

På bakgrunn av den respons vi foreløpig har fått fra næringslivet på forslaget til videreføring av dagens IT-satsing, har jeg stor tro på at vi i fellesskap skal nå de mål vi har satt oss.

Takk for oppmerksomheten.