Tema: De beste stedene å SMUGRØYKE!
Fra:
Frode Tarjei Selman, Slemdalsveien 68, 0373 Oslo
E-Mail:
Dato: Klokken 17:40 den 18/4 1995
Det aller tøffeste man kunne gjøre på skolen, nest etter å skulke, var å
smugrøyke. Jeg og kameratene mine betraktet smugrøyking som en vitenskap
og viste utrolig mye om hvor det var minst sjanse for å bli tatt, hvordan
man skulle skjule at man hadde røyka, hvordan man skulle få ta i røyk og
selvfølgelig viste vi ganske mye om hvordan man inhalerte for å oppnå
maksimal svimmelhet.
På søtti-tallet var alle de nye skolene bygd i anti-funksjonalismens ånd,
og så derfor nesten helt like ut. De var bygd for å vanskeliggjøre smug-
røyking, trodde vi, for det var nesten ingen steder å gjemme seg vekk.
Dass-røyking var en mulighet, men det var farlig og dessuten var røyken
best i friluft. Langs gjerdene mot veien var vi ett lett bytte for spioner
i det flytårn-lignende lærerrommet i toppetagen. Stå-i-ring-å-røyke-trikset
fungerte ikke med mindre en 10-12 i gjengen, og da var tyster-faktoren for
høy. Den beste måten var derfor å snike seg rundt et hjørne og plassere ut
vaktposter i alle strategiske adkomstveier for lærerne. Vaktene fikk
belønning ved at vi pustet på dem etter at vi hadde røyka.
Etter at man hadde røyka måtte man skjule både røykånden og selve sneipen.
Sneipen kunne vi grave ned, eller vi kunne etterlate den på et annet sted
for enn der vi hadde røyka for å villede lærerne. Viss vi i tillegg klinte
inn sneipen med lebestift var forrvirringen total. Røykånde ble bekjempet
med halspastiller. Rød Dent var den beste, selv om den ikke var så god som
den gule.
Røyk var det relativt lett å få tak i, men røyk vi hadde knabba var best.
Var det helt krise kunne vi sette sammen en sigarett av mange gamle sneiper.
Ledern i gjengen visste dessuten at de sneipene som hadde ligge i regnet en
stund, for så å bli tørre, var de med mest nikotika.
De tøffeste gutta innhalerte røyken helt ned i magen og holt den inne i over
ett minutt. Da ble de så svimle at de var drita hele neste time. I tillegg
ble de fort avhengige, slik at de måtte røyke i alle fall annen hvert
friminutt. Vi andre som ikke var så tøffe nøyde oss med å holde røyken i
munnen så lenge som mulig, samtidig som vi dunka hardt i brystkassa, slik
at litt og litt av røyken kom ned i lungene.
Hilsen Tarjei